-----------------------------------------------------
NOVEMBER 8, 2001
[English translation below Norwegian text]
-----------------------------------------------------
Source: Dagbladet (Norway)
http://www.dagbladet.no/print/?/kultur/2001/11/08/293626.html
De gærne har det godt
Både Rick Wakeman og Bill Bruford mangler i 2001-utgaven av Yes, men til gjengjeld har de med seg et helt symfoniorkester.
Av HÅKON MOSLET
I går ankom Yes' symfoniske turné Oslo Konserthus. Der ble de eldgamle progrockerne møtt av en sal som var stappfull av alvorlige, tenkende menn
som elsker Yes. Og bandet som har blitt latterliggjort gjennom tre tiår, skuffet ikke menigheten. Det ble både en 25 minutter lang versjon av «Gates
Of Delirium», «Ritual» fra «Tales From Topographic Oceans» og urklassikeren
«Starship Trooper» fra 1970.
33 år siden
Yes er grunnen til at man på 70-tallet begynte å tegne familietrær i rocken. Gruppa har hatt flere medlemskonstellasjoner enn selv Deep Purple.
Årets utgave består bare av tre av navnene fra den legendariske Anderson, Squire, Howe, Wakeman, og Bruford-lineupen. Men det var utvilsomt Yes som
sto på scenen i går kveld, 33 år etter at vokalist Jon Anderson møtte bassist Chris Squire i en bar i London, og startet band sammen. De ser helt
gærne ut alle tre, men de har det godt.
Tidas tann
Andersons falsett var luftig til stede i Konserthuset, geleidet av Squires blytunge briljeringer på bassen og gitarprofessor Steve Howes voldsomt
varierte og intrikate spill. Symfoniorkesteret de hadde med seg, gjorde mindre ut av seg enn ventet. Men så spiller da også Yes, denne gangen med
Alan White på trommer, så mye at det knapt nok er plass til noen symfonikere. Heldigvis ble det bare et par låter fra årets
«Magnification»-album. På den annen side er det heller ikke alt gruppa lagde på 70-tallet som har tålt tidas tann. Men tittellåta fra superalbumet
«Close To The Edge» har det. Likeens «And You And I», hvor både Howe og Squire fikk vist sine særegne kvaliteter. Og «Starship Trooper» låter jo
som en hit den dag i dag. Hvem skulle trodd det?
Denne anmeldelsen er basert på de første 2 timer og 20 minuttene av konserten.
----------------------------------------------
English Translation
by Glen Paulsen and Snorre Valen
----------------------------------------------
Source: Dagbladet (Norway)
http://www.dagbladet.no/print/?/kultur/2001/11/08/293626.html
The maniacs are having their ball
Both Rick Wakeman and Bill Bruford are missing in the 2001 edition of Yes, but instead they bring a full symphonic orchestra.
By Hakon Moslet
Yes' symphonic tour arrived yesterday at Oslo Konserthus (Oslo Concert hall). The veteran progrockers were met by a hall packed with
serious, meditative men, who love Yes. And the band, which has been held up to ridicule through three decades, did not disappoint their followers.
There was time for both a 25 minutes version of "Gates of Delirium" and "Ritual" from "Tales from Topographic Oceans," and even the old classic
"Starship Trooper," from 1970.
33 years ago.
Yes is the reason why people in the 70s started drawing family trees in rock music. The band has had more different line-ups even than Deep
Purple. This year's version contains only three of the names from the legendary Anderson, Squire, Howe, Wakeman and Bruford line-up. But there
is no doubt that it was Yes on stage yesterday, 33 years after vocalist Jon Anderson met bassman Chris Squire in a bar in London and started a band
together. They look like madmen all three of them, but they're still having a ball.
The test of time.
Anderson's falsetto did have its airy presence in "Konserthuset," along with Squire's leaden brilliance on bass, and guitar professor Steve Howe's
extremely varied and intricate playing. The symphonic orchestra was not as dominating as expected. But then again, Yes produces so much sound, this
time around with Alan White on drums, that little space is left for an orchestra. Luckily, only a couple of tracks from this year's release,
"Magnification," were played. On the other hand, not everything the band
created during the 70s has stood the test of time. However, the title track from the superalbum "Close to the Edge" has done just that. Also "And You
and I," where both Howe and Squire did get to show their distinctive qualities. And "Starship Trooper" still sounds like a hit to this very
day. Who would have thought?
This review is based on the first 2 hours and 20 minutes of the concert.
Close Window
YesInThePress.com
For site comments, problems, corrections, or additions, contact YesinthePress@aol.com
|
|
|